Matsystemutvalget advarer: Norge ikke godt nok rustet
Det sa utvalgsleder Bent Høie da han fredag 6. november la frem det regjeringsoppnevnte Matsystemutvalget sin utredning om matsystemet frem mot 2050.
Høie pekte på at geopolitikk har hatt en stor innvirkning arbeidet med utredningen.
– Vi har fått økt geopolitisk uro, det påvirker den globale matproduksjonen. Den sikkerhetspolitiske situasjonen har derfor vært viktig i arbeidet vårt.
– Ikke tilstrekkelig
Utvalget ble satt ned i 2025 for å utrede fremtidens matsystem, der folkehelse, klima, natur og landbruks- havbruks- fiskeri- og matpolitikk blir satt i sammenheng.
– Formålet er å få en mer helhetlig kunnskap om det norske matsystemet sett opp mot FNs definisjon av et bærekraftig matsystem, sa Høie, og la til at de ikke minst har sett på den blå og grønne sektor i sammenheng.
Høie viste til at Norge har et godt utgangspunkt for matsikkerhet; med god utnytting av ressursgrunnlaget for matproduksjon, kunnskapsbasert forvaltning, sterke kunnskaps og innovasjonsmiljøer, godt samspille med handelspartnere, eksport og høy grad av tillit til forvaltning.
– Dette er et godt utgangspunkt, men utvalget er tydelig på at det ikke er tilstrekkelig for å møte utfordringene frem mot 2050.
Tre sentrale utfordringer
Utredningen fremhever spesielt tre sentrale utfordringer: At klima og miljøbelastningene er for store, kostholdsproblemer er et betydelig samfunnsproblem og at matsystemet ikke er godt nok rustet for kriser.
– Maten er ikke bærekraftig før den er spist. For liten andel av befokningen følger kostrådene, det fører til økt forekomst av livsstilssykdommer, som krever store ressurser å følge opp, sa han.
I tillegg er matsystemet sårbart for krig og kriser, noe som ikke minst illustreres med tilgangen til innsatsfaktorer som strøm, drivstoff og digital infrastruktur.
– Noe vi har sett eksempel på denne uken. I en urolig verden er vi sårbare for svikt i infrastruktur og kompetanse. Vi er i den mest alvorlige sikkerhetssituasjonen vi har vært i siden den kalde krigen. Norge må forberede seg på krise og krig. Et matsystem med god forsyningsevne er helt avgjørende for beredskapen vår.
Fem hovedgrep
Utvalget rapport peker på særlig fem hovedgrep for et mer bærekraftig matsystem mot 2050:
- Etablere en felles balansert matsystempolitikk
- Et motstandsdyktig matsystem med økt beredskap i alle ledd
- Bærekraftig verdiskaping og reduksjon av det negative miljøavtrykket
- Matomgivelser som fremmer folkehelse, matkultur og matglede
- Forsterke internasjonalt samarbeid
Etter fremleggelsen takket Landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen utvalgslederen for gjennomgangen og den omfattende jobben som er lagt ned i NOU’en.
– Dette er den første utredningen som vurderer det norske matsystemet i sin helhet. I en mer urolig verden har oppmerksomheten om egen matproduksjon og behovet for å sikre befolkningen tilgang til nok, trygg og sunn mat økt. Utvalget har gjort et grundig arbeid og rapporten vil være viktig for debatten om hvordan det norske matsystemet kan styrkes fram mot 2050, sa Sandtrøen.
Den offentlige utredningen sendes nå på høring, med høringsfrist på tre måneder.
– Vi håper kunnskapsgrunnlaget blir brukt til diskusjon, men også å utvikle og bevare viktige verdier i matsystemet, sa Høie avslutningsvis.
